TØNSBERG:
At Norge hadde mer enn 380 marinefartøyer i siste verdenskrig
visste jeg ikke før jeg leste Frank Abelsens bok om Marinens fartøyer og
deres skjebne. Denne boken fant jeg meget interessant da en på
omslagsbindet kan se POL III’s ødelagte baug. POL III
tilhørte hvalfangerselskapet «Polaris» fra Larvik, og denne båten var
den første far hadde som skytter i Antarktis, så det var naturlig at det
fanget
min interesse |
Da krigen brøt
ut, var det mange hvalbåter fra Vestfold-recleriene som ble gjort om til
krigsfartøyer. Det kan kanskje være av interesse for tidligere
hvalfangere og marinefolk her fra distriktet som har tjenestegjort på
disse båtene å få vite deres skjebne.
I en artikkel i Tønsbergs Blad av 19/09, fikk vi vite om -POL
III’s skjebne. Det var det første marinefartøyet som kom i kamp med
tyskerne natt til 9. april 1940. Kaptein var Leif Welding Olsen som
omkom og ble den første nordmann som ga sitt liv for fedrelandet. En
statue over ham er reist i Horten.
En marineoffiser fortalte meg en gang at en kunne takke -POL
III for at de på Oscarsborg fikk tid til å forberede seg slik at de
fikk senket BLÜCHER. Men på et besøk på Marinemuseet i Horten
fikk jeg opplysninger om hva som egentlig var skjedd. Etter sammenstøtet
mellom – POL III- og det tyske ALBATROS ga kaptein Welding
Olsen ordre om å sette opp en hvit rakett og to røde lys som varsel om
at fremmede krigsskip trengte seg inn forbi bevoktningen. |
BEVOKTNINGSSKIPET FRAM hadde noen minutter før observert de
tyske skipene og sendt en radiomelding via ytre Oslofjord,
Sjøforsvarsavsnitt og 1. Sjøforsvarsdistrikt til admiralstaben.
Opplysningene jeg fikk på Marinemuseet var fra boken -Det tyske angrepet
i Oslofjorden og på Norges sørkyst-.
POL III- kunne vel kanskje fortjent å bli et museumsskip
i likhet med HITRA- f.eks.? Det var jo det forste skip som kom i
kamp med tyskerne. Men det er vel blitt ombygget så mange ganger at det
er vel kanskje ikke så meget igjen av originalen. KOS 5 var også
senere fars båt i Antarktis. Som marinefartøy het den RISØR-, og
fungerte som minesveiper på Færøyene. Scapa Flow på Orknøyene og i
Dundee i Scotland. Den ble hugget opp i 1963. |
LUNNENBURG
i Canada var stedet der mange hvalbåter ble bygget om til minesveipere
og derav mange Kos-båter som tilhørte Anders Jahres rederi. Mange av dem
var stasjonert i Portsmouth og Falmouth i Syd-England som f.eks. KOS
13 som het BREVIK. Fremdeles i fart i 1981. KOS 4 het
DRØBAK. Den eksisterer fremdeles og fungerer som stykkgodsbåt.
KOS 15 het GRIMSTAD, fremdeles i fart i 1981. KOS 17,
HARSTAD ble torpedert i Den engelske kanal, 22 personer omkom og
en ble såret. KOS 16 het -MANDAL, kondemnert etter
grunnstøting. KOS 18 - VARDØ, fungerte i 1984 som
ringnotsnurper i Ålesund. –KOS 1 - SVOLVÆR, stasjonert på
Island og endelig – KOS 2 — HORTEN, tjenestegjorde på
Færøyene, Scapa Flow og Dundee. Den ble etter krigen solgt til Australia
og i 1972 senket.
-GOS 8, BODØ tilhørte PELAGOS, stasjonert
i Liverpool. Den sank etter minesprengning 04.01.43. Den gjorde
eskortetjeneste. 27 norske og 3 briter omkom. VI hadde også hvalbåter i
marinetjeneste i andre deler av verden. – POL 6 ble OKSØY,
hadde tilhold i Den persiske gulf. Ble hugget opp i 1963. Likeledes
stasjonert i Den persiske gulf: GLOBE 5-, het -KARMØY,
tilhørende rederiet Globus i Larvik, kondemnert i 1980. GLOBE 7 —
HINNØY og –GLOBE 6 var stasjonert så langt vekk som
Karachl. –GLOBE 7 ble hugget opp i Canada. GLOBE 6 ble
torpedert av tysk ubåt og krlgsforliste utenfor Ceylon 27.03.44. GOS
1 tilhørte PELAGOS. Den het MOSS og var forøvrig
bygget på Jarlsøy. Var øvelsesskip for rekruttskolen «Camp Norway»i
Lunnenburg, Canada. GOS 9 — LARVIK var stasjonert l Scapa
Flow, Liverpool og Dundee. Er fremdeles i fart. Til slutt er det
BUSEN-båtene som tilhørte «Tønsberg Hval». -BUSEN 5 het
POLAR 6, var stasjonert l Scapa Flow, grunnstøtte og forliste
08.12.53. BUSEN 7 — SILHOUETTE var stasjonert i Beirut.
Likeledes BUSEN 11 — SNOW DRIFT. Den forliste under
mlnesveiping i Middelhavet, en omkom.
Det er mulig at jeg Ikke har fått med alle hvalbåter fra
Vestfold som ble krigsfartøyer under krigen, men hvis det er noen som
vet at det var flere, vil jeg anbefale dem å lese Frank Abelsens bok om
Marinens fartøyer under siste verdenskrig og deres skjebne |